Målet med sårstell må være å redusere bakteriemengden og fjerne biofilm, uten å være toksisk for humane celler (1)
|
Biofilm
Biofilm har etter hvert blitt et velkjent begrep innen sårbehandling og det kommer stadig ny viten om hva som skjer og hvordan ta hånd om det. Biofilm har nok for mange av oss vært mest kjent i kroniske sår. Et hvert traumatisk (=akutt) sår har potensiale til å bli et ikke-helende sår og biofilm ser ut til å spille en sentral rolle for at sår blir ikke-helende. Biofilm er en kompleks organisering av mikroorganismer i et beskyttende lag av sukker, protein og DNA fra bakterier. I biofilm er enorme mengder mikroorganismer tett samlet, og gener utveksles mellom dem. På denne måten kan for eksempel importerte antibiotikaresistens-gener raskt spres til andre bakterier. Mikroorganismer organisert i biofilm er i mindre grad tilgjengelig for antimikrobiell behandling. Derfor er ikke antibiotika førstevalg i behandlingen av biofilm. «Avsporingen», dvs at såret blir til et ikke-helende sår, skjer vanligvis i sårhelingens tidlige inflammasjonsfase. Det er flere årsaker til at bakteriene klarer å etablere en biofilm, deriblant pasientrelaterte lokale og systemiske faktorer. Bakteriene i en biofilm innleder et parasittisk forhold til vertsorganismen. En immunologisk prosess medfører nedregulering av inflammatorisk respons og et høyt cytokinnivå bidrar til å opprettholde biofilm og sikrer bakteriene tilgang til oksygen og næringsstoffer gjennom bl.a. økt kapillær sirkulasjon. Det finnes flere behandlingsmuligheter ved etablert biofilm. Den viktigste og kanskje mest effektive behandlingen er regelmessig debridering. Men viktigst av alt er god utredning og behandling av akutte sår for å redusere sjansen for at biofilm etableres. (2) 
Typisk sår med biofilm |
Honning dreper forskjellige bakteriespecies med forskjellige mekanismer. MRSA-bakterier klarer ikke å gjennomføre celledeling etter kontakt med manuka-honning (3).
I Pseudomonas aeruginosa er de cellulære målene forskjellige fra de man finner i S. aureus. Det er vist at etter 60 minutters kontakt med honning viser P. aeruginosa utbredt celle-lysis, og er ute av stand til å forme mikrokolonier (viktig for biofilmdannelse) på grunn av effekten på spesifikke koloniformende gener: algD, lasR og oprF (4). I en analyse av honningbehandlede Escherichia coli fant man at honningens bakteriedrepende effekt involverer multiple effekter på bakterienes proteinuttrykk (5) |
Biofilms made easy
Wound infection made easy
1.
|
1. DJ, Schultz G, Carville K. et al. Extending the TIME concept: what have we learned in the past 10 years? Int Wound J 2012; 9 (Suppl 2):1-19.
|
2.
|
2. REFERAT FRA NIFS (Norsk interessefaggruppe for sårheling)-SEMINAR 6.-7. FEBRUAR KIRURGISKE OG AKUTTE SÅR OG KOMPLIKASJONER TIL DISSE, Biofilm ved akutte sår, Marcus Gürgen, spes i generell kirurgi, avd.leder, tverrgående kirurgisk avdeling Sørlandet Sykehus HFKristiansand/Arendal |
3.
|
3. Jenkins R, Burton N, Cooper R. Manuka honey inhibits cell division in methicillin-resistant Staphylococcus aureus. J. Antimicro Chemother 2011; 66(11): 2536-42. |
4.
|
4. Roberts AE, Maddocks SE, Cooper RA. Manuka honey is bactericidal against Pseudomonas aeruginosa and results in differential expression of oprF and algD. Microbiology 2012; 158 (12): 3005-13. |
5.
|
5.Blair SE, Cokcetin NN, Harry EJ et al. The unusual antibacterial activity of medical-grade Leptospermum honey: antibacterial spectrum, resistance and transcriptome analysis. Eur J Clin Microbiol Infect Dis 2009; 28: 1199-208. |
6.
|
6. Merckoll P, Jonassen TO, Vad ME et al. Bacteria, biofilm and honey: a study of the effects of honey on 'planktonic' and biofilm-embedded chronic wound bacteria. Scand J Infect Dis 2009; 41: 341-7.
|